Støtteordninger

Regler og støtteordninger endrer seg. Såvidt vi vet er dette korrekt pr juni 2024.

​

Enova er et statlig organ som arbeider for at samfunnet skal redusere sine utslipp. For å bidra til dette har man en rekke støtteordninger der privatpersoner kan få subsidiert investeringer til å oppgradere boligen sin. Prinsippet er at man først gjennomfører og betaler for tiltaket, deretter søker man Enova om tilbakebetaling. Støtteordningene endrer seg over tid. Først og fremst gir man støtte til betydelige oppgraderinger og innovative tiltak. Tiltak skal være utført av fagfolk med dokumenterbar kompetanse og autorisasjon. Alle tiltak må søkes seinest 12 måneder etter gjennomføring, bortsett fra oppgradering av bygningskroppen, som søkes inntil 24 mnd. etter gjennomføring. Følgende støtteordninger gjelder for boliger eid av private for eget bruk, fakturert og betalt av boligeier. Støtteordningene kan endres. 

 

Energirådgivning (støttes med inntil kr 7.500,-.)

Koster vanligvis 12.000,- - 15.000,-. Noen kommuner tilbyr dette gratis.

Oppgradering av boligen din starter ofte med en rapport fra en energirådgiver. Du får inntil 5.000 kroner i støtte til dette, alternativt 7.500,- om det også omfatter termofotografering. Rådgiveren vil kartlegge tilstanden på boligen, gi den et energimerke og lage en plan med forslag til tiltak som vil redusere energibruken. Planen gjør det enklere å vurdere hvilke energitiltak du skal gjennomføre. Enova støtter en rekke av tiltakene som energirådgiveren vurderer. Du kan også få støtte til energirådgivning i din fritidsbolig.

 

Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger (støttes med inntil kr 10.000,-)

Et styrt energilagringssystem styrer de største energilagrene i boligen din etter strømpris og husets totale strømbruk. Dette gjelder varmtvannstanken, varmekabler og elbil. For at man skal kunne installere et slikt system, må man minimum ha to energilager i boligen. Det er detaljerte regler for hva som kreves for å få støtte fra Enova. For tiden (mars 2024) har Enova lang saksbehandlingstid for slike saker, og dette skyldes mange søknader som ikke kvalifiserer til støtte.

 

Smart varmtvannsbereder (støttes med inntil kr 4.000,-)

Kan koste ca kr 15.000,-. Smarte varmtvannsberedere kan styres av egen innebygd automatikk, eller av et smart styringssystem som også kontrollerer annen strømbruk i boligen. Den vil bidra til lavere strømutgifter. En smart varmtvannsbereder passer på at oppvarmingen skjer i perioder på døgnet med lavest strømpris. Styringsmekanisme kan også monteres på husets eksisterende varmtvannstank.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Akkumulatortank (støttes med inntil kr 5.000,-)

Kan koste fra kr 10.000,- pluss installasjon.

Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid. Fordelen med en akkumulatortank er blant annet at den kan bidra til jevnere effektbelastning. Da kan dette være et tiltak som reduserer strømutgiftene. En slik tank egner seg best for de som har en fornybar varmekilde og vannbåren varme (solfanger, luft-til-vann eller væske-til-vann varmepumpe, bioovn med vannkappe eller biokjel). Eller til de som har svært høy spisslastbelastning på varmtvann, om mange dusjer i samme periode.

​

Solcelleanlegg (støttes med inntil kr 32.500,-)

Kan koste mellom 100.000 og 300.000 kroner.

Et solcelleanlegg dekker noe av ditt eget behov for strøm med en fornybar energikilde. Strømmen du selv ikke bruker kan selges til strømselskapet når produksjonsanlegget er tilkoblet strømnettet gjennom en plusskundeavtale, eller du kan «sette den på konto» og ta den ut når strømprisen er høyere. Du kan også få støtte til solceller i din fritidsbolig.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Selve installasjonen av anlegget gir deg 7.500 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250 kroner per kWp installert effekt, opptil 20 kW. Du kan få inntil 32.500 kroner totalt. Du kan få mer penger tilbake hvis du kombinerer el-produksjon med andre energitiltak, f.eks. solfangere eller energilagringssystem.

 

Solfangeranlegg (støttes med inntil kr 10.000,-)

Koster gjerne fra 30.000 kroner og oppover. Anlegg for både varmtvann og romoppvarming koster fra 60.000 kroner. Solfangere varmer opp bolig og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og bruker energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. Selve solfangeranlegget gir deg 5.000 kroner i støtte. I tillegg kan du få 200 kroner per kvadratmeter av anlegget, opp til 25 kvadratmeter. Det betyr at 10.000 kroner er maksimalt beløp. Du kan få mer i støtte hvis du kombinerer anlegget med andre tiltak:

Vannbåren varmesystem kan gi inntil 10.000 kroner ekstra.

Varmegjenvinning av gråvann kan gi inntil 2.500 kroner ekstra.

Du kan også få støtte til solfanger i din fritidsbolig.

​

Varmepumpebereder (støttes med inntil kr 5.000,-)

Støtten utgjør 35 % av totalkostnad. Koster fra kr 30.000,- og oppover. Varmepumpebereder anbefales for boliger uten vannbårent varmeanlegg. En varmepumpebereder er en bereder med innebygd varmepumpe der tappevannet varmes opp med varmepumpen. En varmepumpebereder bruker lufta til å varme opp vannet til boligen. For å få støtte, må berederen minst ha energimerke A, være rustfri, og den skal ikke ha mulighet til eller være dimensjonert for vannbårent varmeanlegg med varme. Den må også være nyetablert i din bolig. I tillegg må øvrige kriterier være tilfredsstilt for å få støtte.

 

Væske-til-vann-varmepumpe (støttes med inntil kr 10.000,-)

En væske-til-vann-varmepumpe koster fra 120.000 kroner. I tillegg selve installasjonen og eventuell boring.

 

Vannbåren varme (støttes med inntil kr 10.000,-)

Et vannbårent varmesystem koster gjerne 800-950 kroner per/m2 i en eksisterende bolig. Støtte til vannbåren varme forutsetter at du samtidig investerer i en fornybar varmekilde. Beløpet øker hvis du samtidig installerer en av disse fornybare varmekildene:

Væske-til-vann-varmepumpe (inntil kr 10.000,- ekstra i støtte)

Biokjel (inntil kr 10.000,- ekstra i støtte)

Bio-ovn med vannkappe (inntil kr 10.000,- ekstra i støtte)

Solfanger (inntil kr 10.000,- ekstra i støtte)

Maksimal støtte som kan oppnås er 25 prosent av dokumentert totalkostnad (inkl. mva.), inntil 40 000,-. Av dette utgjør:

 

Væske-til-vann-varmepumpe: kr 10 000,-

Akkumulatortank: kr 5 000,-

Vannbåren varme: kr 10 000,-

Tiltaksbonus: kr 15 000,-

 

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Oppgradering av bygningskroppen (støttes med inntil kr 150.000,-)

Vanligvis vil en slik oppgradering koste mye, kanskje millionbeløp for en enebolig. Støtte til oppgradering av bygningskroppen er for deg som tenker helhet når du oppusser og inkluderer omfattende energitiltak i oppgraderingen. Tiltaket gir forbedring av varmeisolasjonen i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. Dette vil redusere varmetapet betydelig og dermed bidra til lavere energibruk og reduserte kostnader. Oppgraderingen skal være utført av foretak med dokumentert kompetanse. Ditt eget arbeid kan kun omfatte rivearbeid, avfallshåndtering og innvending arbeid. Det må være ferdigstilt og all fakturadokumentasjon må være datert innenfor de siste 24 månedene før søknadsdato.

 

Du må også kunne dokumentere boligens energitilstand før og etter oppgraderingen. Dette kan en energirådgiver hjelpe deg med. Støttebeløp:

 

150 000 kr når du oppgraderer til energinivå 1 (tilnærmet passivhusnivå)

125 000 kr når du oppgraderer til energinivå 2 (tilnærmet lavenerginivå)

100 000 kr når du oppgraderer til energinivå 3 (tilnærmet TEK10)

 

Før prosjektet settes i gang må en kvalifisert fagperson lage en energiplan som viser boligens tilstand. Energiplanen må også vise hvilke energitiltak som skal forbedre energistandarden. Enova gir støtte hvis en slik tiltaksplan lages før oppgraderingen starter. Med en tiltaksplan vil du vite hva som må utføres for å få tilskudd.

 

Balansert ventilasjon (støttes med inntil kr 5.000,-)

Et balansert ventilasjonsanlegg koster kanskje 50.000 – 100.000 kroner. Støtte gis både til bolig og fritidsbolig. Boligen må være eldre enn fra 2010. Du får ikke støtte når du bytter et gammel balansert ventilasjonsanlegg med et nytt. Skal du oppgradere en eldre bolig til dagens nivå, må et slikt anlegg som regel være en del av oppgraderingen.

 

 

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

Husbankens støtteordning

Du kan søke om gunstig lån fra Husbanken til å oppgradere boligen din. Hovedregelen er at oppgraderingen skal vært så omfattende at det både reduserer energiforbruk og øker tilgjengeligheten betraktelig. Husbanken har sommeren 2024 stor pågang, og har derfor lengre saksbehandling enn normalt. Husbanken gir ikke lån til generelt oppussingsarbeid, men det kan inngå som del av en større oppgradering, så lenge energieffektivitet og tilgjengelighet utgjør hovedvekten i oppgraderingen.

 

Husbanken skal som hovedregel kreve at oppgraderingsarbeidene har tiltak både innen energieffektivisering og tilgjengelighet. Husbanken kan gi lån til oppgradering av yttertak og lån til opp-gradering av yttervegg inkludert vindu og dører. Før Husbanken kan gi lån til oppgradering, skal det gjøres en helhetlig vurdering av oppgraderingsbehov. Tiltak skal ikke hindre gjennomføring av andre viktige oppgraderingstiltak i fremtiden. Husbanken gir ikke lån til store og dyre prosjekter.

 

Arealreglene som gjelder for nybygg er veiledende i oppgraderings-saker (se § 7-1). Ved hovedombygging gjelder Husbankens regler for oppføring (nybygging). Det er kommunen som avgjør om oppgra-deringen er en hovedombygging (jamfør plan- og bygningslovens § 31-2 «Tiltak på eksisterende byggverk» i rundskriv H-1/10 av 22.juni 2010 fra KRD).

 

Før oppstart

En oppgradering forbedrer boligens kvaliteter. Universell utforming gjør hverdagen lettere for alle som bruker boligen, og det blir mulig å bo lenger i egen bolig. Etterisolering og vindtetting fører til bedre innekomfort, jevnere innetemperatur og lavere energikostnader. Man får også et bedre energimerke som kan øke boligens markeds-verdi. Energieffektivisering er derfor et godt tiltak, både for deg som boligeier og for miljøet. Det lønner seg med en skikkelig gjennom-gang av byggets nåværende tilstand for å kartlegge aktuelle tiltak. Husbanken anbefaler at fagfolk som har erfaring med oppgradering av boliger vurderer hele byggets tilstand og muligheter.

 

Lag en plan, trinn for trinn

Det er ikke nødvendig å oppgradere alt samtidig, men alt må ses i sammenheng og bør foregå etter en langsiktig plan. Da oppnår man blant annet et bedre resultat, og tiltakene blir ikke til hinder for senere oppgradering. I prosjekter som av ulike årsaker ikke kan utføres i ett samlet byggetrinn, skal tiltak på ett trinn ikke blokkere for videre oppgradering. Trinnvis oppgradering krever mer gjennomtenkte løsninger og spesielle tiltak for å skape god sammenheng i isolasjon og vindtetting i overganger mellom arbeid på ulike trinn. Slike spesielle tiltak kan for eksempel være å rulle opp vindsperre ved takfot for å skape god overlapp mot ny vindsperre ved senere arbeid på tilstøtende del. Disse skal beskrives som en del av dokumentasjonen.

 

Du finner mer informasjon hos Husbanken: www.husbanken.no

​