Politikk og EU-regler

Norge er allerede bundet av Paris-avtalen, som setter klare mål for energieffektivitet innen 2030. I EU (og trolig også i Norge) står energibruken i bygninger for 40 % av total energibruk. Som en del av det grønne skiftet skal dette reduseres gradvis de kommende årene. Nye EU-regler, når de implementeres, pålegger i praksis norske boligeiere å gjøre store energioppgraderinger. Det skal bidra til lavere utslipp og strømutgifter.

I mars 2023 tok EU-parlamentet oss ett skritt nærmere nye regler. I desember 2023 ble reglene vedtatt, og i april 2024 ble de vedtatt av Europaparlamentet og Ministerrådet. Riktignok ble de noe endret fra utgangspunktet, bl.a. ved at regelverket ikke omfatter den enkelte huseier, men hvert enkelt land. Det gir mer rom for nasjonale tilpasninger og særregler. Men hovedmålsetningen er den samme: Alle bygg skal være utslippsfrie innen 2050.

Bakgrunnen er jordens store klimautfordringer, som i følge FNs klimapanel i stor grad er menneskeskapt. Den overordnede målsetningen er at boliger skal være klimanøytrale i 2050. I dag står bygg for ca en tredel av utslippene av klimagasser. I framtiden skal en bolig ikke bruke mer energi enn den produserer. Det betyr også at man ikke skal varme opp med fossilt brensel.

Målsetningen bak EUs direktiv EPBD, eller «bygningsenergi-direktivet», er å spare strøm og energi. I praksis betyr dette at de fleste både boliger og næringslokaler må oppgraderes betydelig. Dette kan være etterisolering, bytte av vinduer, installasjon av varmepumpe, solcellepanel, etc etc. Slik det kan se ut nå, kommer vi i Norge i perioder til å ikke ha nok produksjon av strøm selv. Da må denne strømmen importeres. NVE og Sintef har beregnet at mer effektive boliger kan spare inn tilsvarende 4-5 ganger det hele Drammen kommune forbruker per år, og kanskje mer.

Dette er reglene fra EU i hovedtrekk:

Fra 2030 skal bygningenes energibruk ned med 16 %, og 20 – 22 % innen 2035. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvilke bygninger dette påvirker og hvordan.
De bygningene som har dårligst ytelser, skal stå for minst 55 % av energireduksjonen.
Det vil bli innført en EU-standard for klassifisering av bygg i forhold til energibruk.
Det skal etableres systemer for å støtte oppgradering for husholdninger med dårlig økonomi, både når det gjelder huseiere og leietagere.
Hvert land skal lage en nasjonal plan for renovering av bygninger. Denne skal bl.a. omhandle hvordan man finansierer, lærer opp og tiltrekker seg faglært arbeidskraft.
Hvert land skal lage et planverk som hjelper boligeiere i prosessen mot å oppnå nullutslipp.
Det er opp til hvert enkelt land å lage regler som gir unntak til f.eks. historiske bygninger eller bygninger der oppgradering i praksis ikke vil være mulig.

Regelverket er ikke vedtatt i Norge. Men alt tyder på at disse reglene kommer. Selv om Norge ikke er EU-medlem, blir vi i praksis bundet til avtalen gjennom EØS-avtalen. Men først vil forslaget bli sendt på høring i Norge. Da vil det komme innspill fra mange. Det vil da kunne bli mulig å ha litt andre regler i Norge enn i EU, men hoved-trekkene vil trolig bli de samme. Det har vært argumentert med at det finnes et generelt forbud mot å gi regler med tilbakevirkende kraft. Men dette vil ikke være relevant her. Plan- og bygningsloven sier bl.a. at det kan gis pålegg om at boligeiere følger opp nye regler når "tungtveiende hensyn" til blant annet miljø tilsier det. Krav til energibruk er regnet for å falle inn her.

Regjeringen har allerede fastsatt et mål om å redusere strøm-forbruket i bygningsmassen med 10 terawattimer innen 2030. Det samsvarer med det planlagte EU-direktivet. Dette betyr at svært mange norske boliger må oppgraderes. Ca seks av ti boliger har nemlig energiklasse D eller lavere, ifølge Enova. Oppgradering vil trolig medføre både etterisolering, som vil påvirke energikarakteren, og oppvarmingskilde, som påvirker oppvarmingskarakter. Dette vil koste mye for mange av oss.

Sintef og NTNU har anbefalt at staten tar en tredel av regningen. Men om dette blir virkelighet, er umulig å si noe om nå. Ifølge sentralt plasserte kilder, er det lite politisk vilje til bedre støttetiltak enn det vi har i dag. I EU vil det komme på plass ordninger som hjelper de svakest stilte til å renovere bygg. Blant annet har EU opprettet et eget sosialt klimafond på mer enn 650 milliarder kroner. Norge skal bidra med 5,5 milliarder kroner over åtte år, ifølge Nettavisen.

Allerede i dag vil banker kunne gi bedre lånevilkår til et næringsbygg som er «miljøvennlig». Dette kommer til å komme også for boliger. De fleste norske banker har satt egne krav om "grønne porteføljer". Det betyr at de vil bare låne ut til boliger med energiklasse A og B får gunstigere lån, og de med dårligere energiklasse blir straffet. Det er litt uklart når dette innføres for fullt, men flere banker har delmål om å ha for eksempel 55 prosent av porteføljen grønn til 2030, og så alt til 2050. Det betyr at du også vil møte energieffektiviserings-krav fra banken din. Sannsynligvis vil også energikravene påvirke forsikringen din, boligskatten din, nettleie for strøm og selvfølgelig strømforbruk.