Oppvarmingskilder

​

Elektriske panelovner

Panelovnene har et innvendig hulrom med elektriske glødetråder. Når luften passerer de glødende trådene varmes den opp og skaper en oppdrift som suger luften fra gulvet opp gjennom ovnen. Dette skaper en sirkulasjon av luft. Gamle varmeovner vil vanligvis være like effektive som nye, da denne teknologien er gammel og ikke har endret seg. Men nyere panelovner vil kunne ha bedre styrings-muligheter. Man kan programmere nattsenking av temperatur og ulike sykluser for uka. Skal man gjøre dette med «gammeldagse» panelovner, så må det gjøres gjennom et styringssystem som de er tilkoblet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

 

Da vil det trolig bli rimeligere å kjøpe nye panelovner. Virkningsgraden til panelovner er svært høy, siden nesten alt som går med av elektrisk kraft omdannes til varme. Inneklimaet ved elektrisk oppvarming vil bli tørrere enn ved f.eks. vannbåren varme.

 

Panelovner som kun er sjelden brukt vil avgi lukten av brent støv ved oppstart. Støv fra gulvet følger med luften og brennes på overflaten av varmeelementene hele tiden, selv når vi ikke legger merke til lukten.

 

Laboratorieundersøkelser har vist at elektriske ovner kan avgi mye partikler og ulike organiske forbindelser når støv fra innemiljø varmes opp. Disse puster vi gjerne inn, og dette kan være helseskadelig. En stor studie av boliger i Sverige viste at el-varme er forbundet med øyesymptomer, halsirritasjon og hoste.

 

 

Elektriske varmekabler

Elektriske varmekabler er den mest vanlige gulvvarmen i Norge, trolig også i verden. Fordelene er umiddelbare; el-varmekabler er rimelige og vil gi rask oppvarming. Det er omtrent like lett å legge el-varmekabler og vannrør i gulvet. Det er sjelden feil på elektriske varmekabler, de er vedlikeholdsfrie, selv om feil på termostat kan forekomme. For øvrig er det også ofte mulig å reparere brudd på elektriske varmekabler.

 

Ulempen er at du da er bundet til elektrisk oppvarming og forbruk, som igjen betyr at dersom strømmen blir dyrere, kan du kun redusere kostnaden ved å skru ned eller av varmen. Elektriske varmekabler er mest aktuelt i våtrom og hall. I stuer og andre allrom kan elektriske varmekabler være en dårligere løsning fordi tepper og møblering vil kunne føre til overoppheting.

 

​

Vannbåren varme

(Kostnad ca kr 800 - 950 pr m2 + arbeid i eksisterende bolig).

I et system for vannbåren varme går vann til radiatorer eller rør i gulvet som avgir varme. Et vannbårent varmeanlegg gir jevn varme i boligen din, og bidrar til et behagelig og godt inneklima. Vannet kan varmes opp av ulike energikilder, som luft-til-vann- eller bergvarmepumper, biokjel, solfanger eller elektrokjel. Dette gir en betydelig besparelse i forhold til elektriske varmekabler. Det gir også en fleksibilitet i fremtiden til å kunne tilkoble energikilder som er enda mer besparende enn de vi har i dag.  Varmen i vannet leveres til ulike rom i en bolig via gulvvarmerør (støpt ned i gulvet under parkett, fliser eller gulvbelegg).

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Et vannbårent varmeanlegg har lukkede rørsløyfer med lavt vanntrykk. Når vannet har gått gjennom radiatorer, gulvvarmerør eller viftekonvektor, har det blitt kaldere. Da sirkuleres vannet tilbake til varmepumpen og varmes opp på nytt. Et riktig montert vannbårent varmeanlegg er tett, og risiko for lekkasjer er minimal. Temperaturen kan du styre med romtermostater eller med et sentralt styringssystem. Vannbåren varme gir høy komfort, og gjør at du kan varme opp alle rom i boligen din med én varmekilde. Ulike rom vil kunne ha ulike kretser som vi kan styre, slik at f.eks. våtrom er varmere enn andre oppholdsrom.

 

Fordi gulvvarmerørene dekker store flater, kan temperaturen være relativt lav. Da er varmepumpene enda mer effektive, og du sparer enda mer enn med radiatorer. Vannbåren varme brukes også til å varme opp gater og utearealer - ofte kalt gatevarme. Da blandes vannet med en frostvæske slik at den ikke fryser. Det samme gjelder hytter eller andre bygninger hvor det kan være fare for frost.

 

Men vannbåren varme trenger ikke å bety gulvvarme. Det finnes moderne og flotte radiatorer på markedet. Disse kan også jobbe sammen med gulvvarme. I nye og godt isolerte hus er det vanlig å utelate varmekilde på soverom, da gulvvarmen varmer opp resten av huset og dette er tilfredsstillende for behovet.

​

​

 

Solfanger-anlegg

Et solfanger-anlegg er ikke det samme som et solcelle-anlegg. Et solcelle-anlegg produserer elektrisitet. Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann. Anlegget monteres på tak eller vegg, og bruker solstrålenes energi til å varme opp vannet. Vannet benyttes i et vannbårent oppvarmingsanlegg. Da kan du bruke solenergi til oppvarming.

 

Solfangeranlegg egner seg for den som har eller skal installere et vannbårent system. Det kan medføre byggesøknadslikt på grunn av fasadeendringer.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

​

​

Et solfangeranlegg kan dekke cirka 50 prosent av varmtvannforbruket, eller 30 prosent av det totale energibehovet. Det kan være lurt å kombinere solfangeranlegg med andre tiltak.

 

Ulempene ved et solfangeranlegg er at det vil være synlig i takflaten og/eller fasaden, og dette er kanskje ikke veldig pent. Monteringskostnadene er relativt høye. Varmetilskuddet er i motfase med behovet – du får mest energi når du trenger det minst. Selv med lagring trenger du andre varmekilder i tillegg til sol og varmepumpe på de kaldeste dagene.

 

 

Elektrisk solcelle-anlegg

Solceller er paneler av lysfølsomme halvlederdioder som omdanner lys til elektrisk strøm. Solceller benyttes stadig mer til ulike former for kraftforsyning. De vanligste solcellene er produsert av halvledermaterialet krystallinsk silisium, som har 90-95 prosents markedsandel. For å lage en silisiumsolcelle, trenger man svært rent silisium.

 

Effektiviteten til solceller angis ved virkningsgrad, som er forholdet mellom hvor mye solenergi panelene eksponeres for og hvor mye elektrisk energi de produserer. Med dagens teknologi er der en øvre grense for virkningsgrad rundt 30 prosent, men ofte ligger den mellom 15 og 25 prosent. Temperatur har stor betydning for virkningsgraden til solcellene. I praksis taper solcelleanlegget 0,5 % for hver grad over 25. Effekttapet til en solcelle over 25 grader er gitt ved temperaturkoeffisienten. For de fleste ulike typer silisiumceller ligger koeffisienten rundt 0,5 prosent til 0,25 prosent per grad Celsius. Dette betyr i praksis at solcellen taper 1 prosent virknings-grad for hver andre grad over 25 grader.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Et solcelleanlegg for privatbolig består gjerne av følgende komponenter:

• Solcellepaneler med festemateriell.

• Strømkabler.

• Inverter. Omformer strømmen fra likespenning til vekselstrøm med korrekt spenning.

• Koblingsenhet til sikringsskapet med måler.

 

Et solcelleanlegg vil ikke bedre husets oppvarmingskarakter. Dette fordi det ikke endrer hvilken oppvarmingskilde huset benytter. Men det vil kunne påvirke boligens energikarakter fordi huset må tilføres mindre elektrisk strøm fra eksternt hold. Det vil dessuten kunne redusere strømkostnaden din. Spesielt i perioder når det er høy strømpris og kaldt vær.

 

Utfordringene med solcelleanlegg er at de påvirker husets utseende og at de er avhengige av at takflatene er rettet mot solen. Videre at det kanskje ikke produserer strømmen når du trenger den. Det beste vil være å lagre strømmen slik at du kan bruke den når strømprisen er høy. Da må du enten ha et eget batteri, eller en strømleverandør som tilbyr «konto» der du setter inn strømmen når du produserer den, og bruker den når du ønsker.

 

På slutten av 2023 var det en del saker i media som fastslo at Skatteetaten mente at all produsert strøm fra solcelleanlegg skulle inntektsbeskattes fordi dette er en slags «næringsvirksomhet». Dette ble seinere tilbakevist av Skatteetaten og Finansdepartementet, som også uttalte at man må vurdere om det skal presiseres/lages egne regler for dette. I skrivende stund (juni 2024) er vi ikke kjent med at noe slikt foreligger. Vi kan derfor anta at strømmen som et solcelleanlegg produserer til eget bruk, ikke er skattepliktig. Sannsynligvis gjelder dette også kraft som man «setter inn på solkonto» og tar ut seinere. Et solcelleanlegg vil ofte koste fra kr 150.000 og oppover.

 

​

Luft/luft-varmepumpe (elektrisk)

Luft-til-luft-varmepumpe er svært vanlig i Norge. Kort forklart henter en slik varmepumpe varme fra luften ute, og blåser den inn i boligen. Moderne varmepumper kan hente varme fra uteluften helt ned til -25 °C. Dette er en forholdsvis rimelig løsning, som gir god energibesparelse. En varmepumpe er også relativt billig i forhold til andre energitiltak. Forenklet kan man si at varmepumpen fungerer omvendt av et kjøleskap, som ikke er avhengig av lave temperaturer der det står for å fungere.

 

Vanlig forbruk på en slik varmepumpe er mellom 3 000 og 4 000 kWh i året. I løpet av et år vil en luft-luft varmepumpe tilpasset nordisk klima kunne gi tre til fire ganger så mye varme som den bruker av strøm. Om du sammenligner dette med elektriske panelovner eller elektriske varmekabler betyr det at du sparer opptil 75% av strømforbruket. En luft-til-luft varmepumpe passer kanskje aller best for boliger med høyt energiforbruk, der etterisolering eller andre kostbare tiltak er uaktuelle. I tillegg bør du ha en åpen planløsning slik at varmen kan fordeles. Til de kaldeste periodene bø du beregne at du i tillegg trenger andre varmekilder. Men selv når det er skikkelig kaldt ute, vil en varmepumpe avgi vesentlig mer enn den bruker av energi.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

La varmepumpen gå mest mulig jevnt

I perioder med ekstreme strømpriser kan det være smart å senke temperaturen litt over tid. Men det er ikke en god idé å sette temperaturen mye opp og ned; for da klarer ikke varmepumpen å være like effektiv. Og det er ingen grunn til å skru av varmepumpen på natten hvis hensikten er å spare strøm. Varmepumpen bruker mye strøm for å starte opp igjen, og å ta igjen temperaturfallet som har vært under natten. En luft-luft-varmepumpe har vanligvis en levetid på ca 12 – 15 år. Den bør ikke monteres nærme soveroms-vindu eller på yttervegg ved soverom på grunn av støy/vibrasjoner.

En luft-til-luft varmepumpe koster gjerne rundt kr 30.000,- ferdig installert.

 

 

Luft/vann varmepumpe

En luft/vann varmepumpe trekker varmeenergi fra uteluften og leverer vannbåren varme til gulvvarme, radiatorer og tappevann. Varmepumpen består av en utedel og en innedel. Innedelen kan også inneholde en integrert varmtvannsbereder. Innedelen tar noe plass, og er gjerne så stor som et høyt kjøleskap. Ofte er luft/vann-varmepumpe mest aktuelt for nye boliger, da den kan integreres med gulvvarme etc. En luft-vann-varmepumpe kan også være aktuelt om du skal bytte ut biokjel, oljefyr eller elektrokjel.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Med luft-til-vann-varmepumper vil du få igjen 2,5 til 3,5 ganger mer varme enn hva varmepumpen bruker av strøm. Du vil spare mellom 60% og 70 % energi sammenlignet med å bruke strøm. Men du vil trolig måtte ha en tilleggs-varmekilde til de kaldeste dagene. En luft-vann-varmepumpe har en forventet levetid på 12 til 15 år.

 

Luft-til-vann-varmepumper koster normalt fra 120 000 kr ferdig installert. Sørg for at et tilbud inkluderer rørarbeid, installasjon og innkjøring. Hvis boligen ikke har en egnet jordet kurs, kommer kostnader for elektrisk installasjon i tillegg.

 

​

Væske-til-vann-varmepumpe

Det er fire ulike typer væske-til-vann-varmepumper:

 

Bergvarmepumpe: tar energi fra energibrønner i bakken (boret). Dette er det vanligste i Norge.

Jordvarmepumpe: tar energi fra nedgravde slanger.

Sjøvarmepumpe: tar energi fra slanger som senkes ned i sjøen.

Grunnvannsvarmepumpe: tar energi fra en grunnvannsbrønn.

 

Væske-til-vann-varmepumper har én innedel tilknyttet varmtvannsbereder og noen ganger også en akkumuleringstank. Slike varmepumper avgir varme til varmtvann, vannbåren gulvvarme eller radiatorer. De har ingen utedel slik luftbaserte varmepumper har. Hele varmepumpen står inne, og varme fra fjell eller jord pumpes inn til den via kollektorslangene. Innedelen er ofte på størrelse med et høyt kjøleskap. En slik varmepumpe leverer varme til et vannbårent innvendig anlegg, som boligen også da må ha. Totalt sett er dette en kostbar løsning som oftest brukes der man bygger nytt, større boliger eller påkostede løsninger.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Fordelen med et slikt system er at siden varmen som hentes er stabil i løpet av sesongen, gir det høy effekt også i de kaldeste delene av året. Derfor kan et slikt anlegg dekke hele eller nesten hele boligens behov hele året. Anlegget avgir også minimalt med støy, og man har ikke problemstillinger som vibrasjoner og viftestøy fra utedel, som luftbaserte løsninger kan ha.

 

Levetiden til en væske-til-vann-varmepumpe er rundt 20 år - forutsatt at den blir korrekt installert, og at du som eier den sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden.

 

En vann-til-vann-varmepumpe koster fra 100.000 kroner og oppover pluss kostnader til boring. I tillegg vil man som regel måtte investere i et vannbårent energianlegg, dersom boligen ikke har dette fra før.

 

 

 

Peisovn

Peisovn eller vedovn er et lukket ildsted tilpasset bruk av ved som brensel. Ovnsrøret transporterer bort røykgasser, og dette leder også bort mye av varmeenergien. Varmen går raskt ut i rommet gjennom strålevarme og konveksjon, som er spredning av oppvarmet luft. Når ilden opphører, avtar ovnens evne til oppvarming raskt, den magasinerer ikke varme i særlig grad.

 

Tidligere fungerte peisovner ofte som den primære varmekilden i et hus. I dag blir peisovner derimot sett på som et dekorativt og koselig møbel. Det handler gjerne like mye om kos som at den produserer energi. I dag er det derfor design viktigere. Det er vanlig med alt fra store glass som gir innsyn til de koselige flammene, til krav om enklest mulig bruk.

 

Vedovnen plasseres i det oppholdsrommet den skal varme opp. Luften som går med i forbrenningsprosessen kan tas fra rommet som skal varmes. Men i dag er det vanlige at peisen har egen tilførselskanal enten gjennom deler av pipeløpet, eller via egen tilførselskanal. Moderne peisovner er i dag såpass godt isolert at de kan stå relativt nærme brennbare materialer.

 

Vedovn er en oppvarming som kan ha svakheter knyttet til distribusjon av den avgitte varmen. Siden den plasseres sentralt, gjerne mot en vegg eller pipe, får man ofte en ujevn temperaturfordeling i rommet og kald trekk langs gulvet. Dette kan også delvis skyldes kaldras fra vinduer. Virkningsgraden, som er avhengig av at brukeren regulerer ventilasjon til ildstedet på riktig måte, vil ofte ligge rundt 50 prosent. Nyere peisovner hevdes å ha en energiutnyttelse opp imot 80 %.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Statistikk fra SSB anslår at det finnes nesten 1,2 millioner boliger i Norge som kan fyre med ved, enten i vedovn eller i peis. Men vedfyring kan imidlertid representere et miljøproblem. Ufullstendig forbrenning fører til at mye forurensende stoffer slippes ut i tillegg til normal utslipp av karbondioksid og vanndamp. I byer og tettsteder kan utslipp fra vedovner utgjøre en stor del av svevestøvet i uteluften. Dette er grunnen til at man i dag oppfordres til å erstatte gamle vedovner med nye rentbrennende ovner. Disse har en høyere virkningsgrad og mindre utslipp av forurensende avgasser. Flere byer har også innført forbud mot bruk av ikke-rentbrennende ovner. Vedfyring øker ikke co²-konsentrasjonen i atmosfæren, og regnes derfor som en miljøvennlig varmekilde.

 

 

 

Biokjel

En biokjel er et fyringsanlegg som bruker ved, pellets eller flis til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den kan dekke hele varmebehovet ditt, også de kaldeste månedene i året. Den kan også varme tappevannet i boligen.

 

En biokjel kan automatiseres så den starter når varmen trengs om den fyres med pellets. Den trenger noe plass, og det må også være plass til det du skal fyre med, enten det er ved, flis eller pellets. Anlegget må også være koblet til skorstein. I tillegg trenger huset en vannbårent varmesystem.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Dette er ikke det mest populære valget for de fleste. Pellets, ved og flis har vanligvis lavere kWh-pris enn strøm, men tilgang og pris kan imidlertid variere fra sted til sted. Dette kan ha flere årsaker. For den som har god tilgang til f.eks. ved, kan dette være aktuelt.

​

Fjernvarme

Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann, oppvarming eller industri. For at et sentralvarmeanlegg skal defineres som fjernvarme av myndighetene, må det altså levere til eksterne kunder. Varmebehov som blir dekket av kundens egen produksjon er ikke å regne som fjernvarme etter energiloven. Eierskapet til anlegget vil altså kunne avgjøre om et anlegg er å regne som et fjernvarmeanlegg eller ikke.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

​

​

Energikilder

Et fjernvarmeanlegg kan benytte ulike energikilder, fra overskudds-varme fra industri eller avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi, elektrisitet eller annet. Som regel har anlegget én hovedkilde til anlegget (grunnlast), men har alltid minst én annen kilde tilgjengelig (spisslast). I store anlegg er det som regel flere varmesentraler. Fossil olje- og gass er faset ut i norske fjernvarmeanlegg, men kan være tilgjengelig som reserve.

 

Distribusjon

Vannet distribueres til næringsbygg, offentlige bygg og boliger gjennom rør. Rørene legges i grøfter, ofte som annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler. De er godt isolerte, så de har et lite varmetap, rundt 5 %.

 

Infrastruktur hos kunde

Hos bruker er det en kundesentral med varmevekslere hvor energien overføres fra fjernvarmevannet til et varmeanlegg. Kunden bruker et oppvarmingssystem med radiatorer, vannbåren gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Varmen styres med termostater, og forbruket registreres med energimålere. Varmen kan også gå til industriproduksjon, snøsmelting, byggvarme eller annet som kan dekkes eller drives av varmeenergi. Om sommeren kan varmen brukes til kjøleproduksjon.

 

Stort potensial

For huseiere som ikke har tilgang til fjernvarmenett, vil et vannbårent energianlegg kunne tilkobles fjernvarme når dette blir tilgjengelig. Fjernvarme er i 2023 bygget ut eller er under utbygging i 92% av alle byer på mer enn 10 000 innbyggere.  

 

Kostnader

Ulempene med fjernvarme er at det er kostbart å konvertere et hus som ikke har vannbårent varmesystem. Det kan fort koste over 100.000 kroner, alt ettersom hvilken løsning man velger. Likevel; når huset er konvertert, kan ulike oppvarmingskilder benyttes. Energiloven sikrer at varme fra fjernvarmeanlegg ikke koster mer enn varme fra elektrisk kraft. På den annen side er det ikke nødvendigvis mye billigere. Å koble seg til et fjernvarmeanlegg koster mindre enn å konvertere huset til vannbårent system.

​

Balansert ventilasjon

Dette er ikke en oppvarmingskilde i seg selv. Derfor vil ikke installasjon av balansert ventilasjon endre noe på husets opp-varmingskarakter. Men det kan påvirke husets energikarakter, fordi det trenger mindre tilført varme. Balansert ventilasjon tar vare på varmen i luften, selv om selve luften byttes ut. Dermed får du et varmt hus med frisk luft. Fuktskader og uønskede partikler reduseres også. Dette vil være en stor fordel for bl.a. allergikere.

​

Du vil anslagsvis kunne spare 5.000 – 6.000 kwh årlig i et bolighus, ved å installere dette. Men dette vil avhenge av mange faktorer. Et balansert ventilasjonsanlegg må prosjekteres og dimensjoneres for din bolig. Et slikt anlegg må også vedlikeholdes for å fungere. Det viktigste er jevnlig bytte av filter.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Grunnprinsippet for ventilasjon er at lufta skal gå fra de minst forurensede rommene (soverom og stue) til de mer forurensede rommene (kjøkken og bad), hvor lufta fjernes. Frisk luft tilføres oppholdsrommene. Ventilasjonen må sikre tilstrekkelig luftmengde i både stue og soverom, men trenger ikke dimensjoneres for stor personbelastning i stue og soverom samtidig. Det må også være tilleggsventilasjon, f.eks. med vinduer på flere fasader, som sikrer behagelig innetemperatur på varme dager. Og ventilasjons-aggregatet må plasseres et sted det er lett å komme til, som ikke ligger vegg i vegg med soverom, på grunn av mulig støy og vibra-sjoner. Før anlegget overleveres, må det være en innregulerings-rapport. Uten denne har man ikke dokumentasjon på at luftfor-delingen mellom rommene er riktig.

 

Ulempen med et tradisjonelt balansert ventilasjonsanlegg er at det kreves innvendige ventilasjonsføringer for å komme fram til alle rom fra sentralen. Du vil neppe klare å skjule alle rørføringer i eksi-sterende vegger, kott etc. Dermed vil det kunne bli bokser, senking av himling og synlige utforinger flere steder. Dette tar plass, og det er sjelden spesielt pent.

 

Men det finnes i dag andre løsninger som også kan ha god effekt. Disse er betydelig mindre inngripende, fordi man slipper alle ventilasjonsføringer. Det finnes ikke en sentral enhet. Rommene ventileres ved at to vifter/ventiler sitter parvis på yttervegg og jobber synkronisert med innluft/utluft. Dette vil som regel bli en vesentlig rimeligere løsning enn et sentralt anlegg med mye rørføringer. Det vil også bli penere fordi man unngår de synlige kanalene. Ulempen i forhold til et sentralt system kan være at et sentralt system med kanaler vil kunne ha større kapasitet og skalerbarhet. Et sentralt system vil også trolig være litt lettere å vedlikeholde. Balansert ventilasjon vil gjerne koste fra kr 100.000 og oppover.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Oljefyr

Fyringsoljer er destillasjons- eller restprodukter fra raffinering av råolje. Oljefyr kan også drives med parafin, som er lettere enn fyringsolje. Fra 01.01.2020 ble det forbudt å fyre med fossil fyringsolje og parafin. Det er i teorien mulig å fortsette å fyre anlegget, men da med biofyringsolje, bioparafin og diesel med biologisk opphav. I praksis er dette lite brukt. Oljetanker som ikke er i bruk skal fjernes. I noen tilfeller kan et varmeanlegg som er varmet med fyringsolje konverteres til bruk sammen med varmepumpe.

​