Klimaendringer

Klimaendringer defineres som endring i klimaet som enten direkte, eller indirekte, kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder.

Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

Temperaturen øker, snø og is smelter, havet stiger og blir surere. Klimaendringene gir alvorlige konsekvenser for mennesker og natur.

​

FNs klimapanel skriver at sammenlignet med førindustriell tid har menneskelig aktivitet ført til en global oppvarming på omtrent 1,1 grad. Det er ikke tvil om at hovedårsaken er utslipp av klimagasser som er menneskeskapte. Vi opplever nå blant annet følgende:

 

• Temperaturen stiger.

• Nedbørsmønstrene endrer seg og nedbøren øker.

• Isbreer og havis smelter.

• Permafrosten tiner mange steder.

• Ekstremvær som hetebølger og ekstremtørke er vanligere.

• Havet blir varmere, som fører til at havnivået stiger.

• Drivhuseffekten forsterkes.

 

Menneskeskapte klimagasser – særlig CO2 – er hovedårsaken til de klimaendringene vi ser nå. De menneskeskapte utslippene forsterker drivhuseffekten. Ifølge Klimapanelet er det minst 800 000 år siden vi hadde like mye metan og lystgass i atmosfæren som vi har nå, og konsentrasjonen av CO2 er nå høyere enn på minst to millioner år.

​

Naturen absorberer CO2

Klimagassene som slippes ut blir tatt opp i havet, naturen (økosystemene) eller atmosfæren. Landarealer, først og fremst trær og vegetasjon, tar opp rundt 31 prosent av CO2-utslippene. Havet tar opp rundt 23 prosent. Rundt 46 prosent blir værende i atmosfæren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​

​

​

Løver ved foten av Kilimanjaro

 

Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan bidra til at det naturlige opptaket av CO2 på land og i havet blir mindre framover. Selv om naturen fortsatt vil ta opp CO2, vil den ta opp en mindre andel CO2 enn tidligere - og en større andel vil bli igjen i atmosfæren. Dermed vil klimaendringene øke fremover.

 

Hvilke endringer kommer?

FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil øke i alle verdens regioner. Alle regioner vil oppleve mindre kulde og mer varme. Endringene blir større og mer utbredte om middeltemperaturen øker 2 grader, enn ved 1,5 graders oppvarming. Om den øker mer enn 2 grader, blir det enda mer omfattende. Det blir trolig mer nedbør på nordligere breddegrader, over det ekvatoriale Stillehavet og i monsunregionene, mens det blir mindre i store deler av subtropene, for eksempel ved Middelhavet. Når klimaendringene blir kraftigere, vil vi sannsynligvis oppleve ekstremvær med en intensitet og hyppighet vi ikke har opplevd tidligere. Mange av endringene, som issmelting på Grønland og i Antarktis, havnivåstigning, havforsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, antas å ikke være reversible de neste århundrene.

 

Utslippene av klimagasser i verden øker

Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. De siste ti årene har 86 prosent av CO2-utslippene kommet fra fossile brensler og sementproduksjon, og omtrent 14 prosent fra avskoging og endret bruk av landarealer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

 

Klimagassutslipp skjer både i rike og fattige land. Fram til 1970 sto industrilandene for den største andelen av utslippene. De senere årene har utviklingslandene, som har raskest voksende økonomi, stått for mer og mer av de globale utslippene.

 

Økonomisk vekst og befolkningsvekst

Den viktigste drivkraften for klimagassutslipp er befolkningsvekst og økonomisk vekst. Folketallet i verden er tredoblet siden 1950 – fra 2,5 milliarder til rundt 8 milliarder i 2022. Antallet som bor i byer har økt til over fire milliarder, og den økonomiske produksjonen har økt tolv ganger. FNs befolkningsframskrivning fra 2019 viser at vi kan være rundt ti milliarder mennesker i år 2050.

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​

​

 

Endret forbruksmønster

Liberalisering av verdenshandelen har ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester. I vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Mye av den forurensende industrien har blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav. Det har gitt økt levestandard for mange mennesker, men har også bidratt til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser.

​

Konsekvenser for hele verden

Hele verden rammes av klimaendringer, men det er store forskjeller på hvor mye ulike deler av verden rammes. Endringene i klimaet har negative konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer. Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir i framtiden avhenger både av hvor mye klimagassutslippene reduseres, og hvor godt vi klarer å tilpasse oss til klimaendringene. FNs klimapanel har utarbeidet flere rapporter som dokumenterer hvordan klimaendringene påvirker mennesker og natur over hele verden. I 2022 kom de med oppdatert kunnskap om konsekvensene av klimaendringene, som en del av sin sjette hovedrapport.

 

Forpliktende globalt samarbeid

Klimaendringer er et globalt miljøproblem, derfor er internasjonalt samarbeid viktig. Det mest omfattende samarbeidet skjer innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Målet ble konkretisert gjennom Parisavtalen i 2015. Der ble partene enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under 2 grader sammenlignet med førindustriell tid – og vi skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Byer og næringsliv spiller en viktig rolle

Klimatiltak skjer ofte på regionalt, by eller lokalt nivå. Her har vi de siste årene sett økte ambisjoner, igangsatte tiltak og mer samarbeid på tvers av landegrenser. Næringslivet bidrar også i økende grad med å sette klimamål, utvikle bærekraftstrategier og redusere sine egne utslipp.

 

Omfattende endringer kreves

Å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader krever netto null CO2-utslipp innen 2050. Det vil være behov for raske og dyptgående systemendringer, i de fleste sektorer, de neste ett til to tiårene. Netto null CO2-utslipp betyr at vi må fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. Innen 2050 må vi være i mål med å endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på, til måten vi bruker arealer og ressurser på.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

 

​

​

 

Globalt klimafond

Klimakonvensjonen sier at de rike landene må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter. Derfor er det blant annet opprettet et fond som kan bistå fattige land med å håndtere utfordringene klimaendringene gir. Fondets midler er imidlertid foreløpig ganske begrensede.

​

Kilde: www.miljostatus.no